En dag i mitt liv -time for time!

Alarmen ringer klokken 08:00, men jeg er allerede våken. Samboer sto opp for kanskje en halvtime siden, er ikke helt sikker da jeg var i halvsøvne. Dimmelampen begynte å skru seg på 07.40 og så lysømfintlig jeg er, våkner jeg alltid før den når maks lysstyrke. Jeg ligger noen minutter med telefonen for å oppdatere meg på alt som har skjedd mens jeg sov. Tenker med en gang at det er en uvane jeg bør kvitte meg med, men tankene går fort over på noe annet. 

Jeg sitter i sofaen, ved siden av peisen og prøver å få litt varme i kroppen mens jeg spiser dagens frokost. Det ble “Go´morgen Youghurt” a la Sofie i dag. Skyr, litt müsli og masse rosiner. Husker pappa lærte meg dette da vi var barn fordi jeg var besatt av “Go´morgen Youghurt”, men det var kanskje for dyrt å kjøpe 7 beger per uke. Den gang gikk det i jordbæryoughurt, havregryn og rosiner, men prinsippet er fremdeles det samme! Treningstøyet er allerede på meg, det lå klart på badet når jeg sto opp. Over der igjen har jeg tatt på meg det meste av ullklær jeg kunne finne. Ullsokker, Ullgenser og ullcardigan. Leiligheten vår er alltid kald, spesielt om morgenen når ingen har fyrt opp. Jeg tvinger i meg siste rest av frokosten, slenger inn en kubbe i peisen og kommer meg ut døra. 

Treningssenteret vårt ligger heldigvis bare fem minutter unna, på andre siden av haugen. På veien bort tenker jeg på hvor mye enklere det er å gjennomføre det nye treningsprogrammet når jeg slipper å bruke tid på å komme meg frem og tilbake. Når jeg kommer fram er det ganske tomt på senteret. Det pleier ofte å være det på dette tidspunktet, noe som passer meg utmerket! Jeg er fremdeles en av de usikre som er livredd for at folk skal se på meg når jeg trener, eller påpeke at jeg gjør noe feil. Ekstra flaut er det kanskje når du drar opp et kamera for å knipse et bilde av deg selv mellom øktene. Jeg forsikrer meg at det ikke er noen rundt meg, knipser et par bilder og kaster kameraet tilbake i bagen da jeg hører skritt borte i gangen. Det var nære på!

God og svett etter trening og det er tid for å hoppe i dusjen. Jeg synes alltid at dusjing er et ork, men jeg eeeelsker det når jeg først har kommet meg inn i det varme vannet. Egentlig bør jeg nok spise før jeg hopper i dusjen, men jeg kjenner meg selv så godt at da ville jeg bare bli sittende, god og mett, og utsette dusjingen så langt det rekker. Jeg skrur på en av mine spillelister med boyband-sanger fra 90-tallet og synger med for full hals. Dusjingen blir alltid så mye morsommere da! 

Endelig er det tid for mat! Jeg pleier ofte å spise små frokoster og heller store lunsjer, gjerne varmmat. Lykken brer seg over meg når jeg finner litt rester fra en taco-gryte vi hadde spist tidligere i uken. Jeg slenger taco-gryta i par lefser og gratinerer de i mikroen mens jeg lager noe grønt tilbehør av de grønnsakene vi har liggende. Mens jeg spiser liker jeg alltid å ha en eller annen form for underholdning å hvile øynene på. Jeg skriver “Youtube” i søkefeltet til nettleseren og trykker på den øverste videoen i feeden min. Ironisk nok er det Celina og Agnes sin nye video som inneholder prating og spising. Så da sitter vi her alle tre og nyter litt mat mens skravla går. 

Jeg kan ikke sitte å slappe av hele dagen og innser at det er på tide å komme i gang med litt jobb. På dagens agenda står det at jeg må ta bilder og forberede et blogginnlegg som skal publiseres en av de kommende dagene. Jeg lukker igjen macen og snur meg 75 grader til venstre. Sånn sett er det veldig praktisk å ha kontor og sminkebord i ett! Jeg tenker å legge litt rask hverdagssminke, men glemmer meg bort i highlight, øyenbryn og all that jazz. Hvor ble det av tiden liksom?

Stua er halvveis ommøblert og selvutløseren får kjørt seg hardt i dag. Det er på slike dager jeg lengter etter mitt eget studio, studiolys, et kamera med flippskjerm og fjernkontroll. Jeg må vel bare vente å se hva fremtiden bringer og økonomien tilsier. Frem til da er det dagslys, speil-bonanza, mye gåing frem og tilbake og finurlige løsninger som gjelder. Mens jeg har min egen photoshoot for meg selv her i stua, tikker det inn en melding på telefonen. Det er noen som lurer på om det passer med et lite spontan-besøk om en halvtimes tid. Jeg svarer selvfølgelig ja til koselig besøk og kjapper meg å få gjort unna de siste bildene.

Familiebesøk er alltid koselig uansett når det måtte være. Det er så godt å ha huset fylt med kjærlighet, varme og barnelatter. Litt rot hører også med, men det er bare sjarmen i det hele. Skravla går lett over noen kopper kaffe og jeg tenker ikke et sekund på det jeg egentlig hadde tenkt å gjøre resten av dagen. Jobb får være jobb og når man har så fleksibel timeplan som meg, ofrer jeg det ikke en tanke!

Besøket er her fremdeles og samboer kommer også hjem. Vi lar gutta styre på kjøkkenet med matlaging mens jentene koser seg i sofaen. Vi leker med bamse og trykker litt på Snapchat, mens tv-en viser barne-tv og synger sanger jeg har på hjernen flere dager senere. 

Man er heldig når man får besøk som stiller med middag -og i tillegg lager maten! Etter litt ommøblering på kjøkkenet får vi plass til alle mann. Jeg er så glad for at vi kjøpte kjøkkenbord med klaff, slik at man kan slå ut klaffen hvis man trenger flere sitteplasser. På bordet står det kyllingsuppe og det smaker alltid godt. Kunsten er å spise med måte og ikke forsyne seg for mange ganger. Jeg sliter alltid meg det siste når jeg spiser god mat, da jeg bare skal ha en liten “dessert-bit”. 

Kvelden går og besøket har dratt hjem. Jeg sitter i sofaen med en kopp te mens jeg ser på den siste episoden av “Bloggerne”. Føler kanskje det er litt obligatorisk som blogger, å se på en reallityserie om andre bloggere og deres hverdag. Lurer da på om andre ikke-bloggere også ser på det programmet og synes vi har verdens merkeligste jobb. Tankene går til min egen blogg og dagens gjøreliste jeg enda ikke har fullført, men sier til meg selv at jeg bare skal drikke opp teen min og nyte en liten pust i bakken før jeg går gjennom dagens bilder. 

Det er noen timer siden mat og jeg begynner å crave søtsaker og snacks. Jeg takker de høyere makter for at vi ikke har noe digg i kjøkkenskapene (egentlig burde jeg jo bare takke meg selv for å ikke handle slikt når jeg er på butikken) og skjønner at jeg kanskje heller er litt sulten. Mens jeg spiser litt middagsrester sitter jeg å blar i en oppskriftsbok i håp om å finne noe sunt snop jeg kan lage. Men så innser jeg at jeg verken har ork eller tålmodighet til å sette i gang noe matlagingsprosjekt nå som klokken har blitt så mye. Boken blir lagt på plass i hylla og den tomme suppebollen settes i oppvaskmaskinen. 

Selv om sofaen frister mer, tvinger jeg meg selv til å komme tilbake i arbeidsmodus. Søtsuget har jeg dempet med en kopp vanilje-te og en god dæsj honning. Det er himla mange bilder å gå igjennom og jeg skulle ønske jeg noen ganger ikke var perfeksjonist. Etter å ha bladd gjennom kanskje 300 bilder, har jeg plukket ut de 9 som passer innlegget aller best. Fordelen med å redigere i Adobe Lightroom er at jeg bare kopierer redigeringsinstillingene, slik at alle bildene blir redigert likt. En to te – så sier jeg meg ferdig for i dag!

Jeg skulle jo egentlig ferdigstille blogginnlegget også, men klarer ikke stå i mot kallet fra sofaen. Synes det er litt teit å være så sliten etter en så rolig dag, men slik er altså kroppen min bygd. Det blir en ny runde med “Bloggerne” og litt kveldsmat. Søtsuget er alltid verst på kvelden når jeg ikke har så mye å gjøre, så tekopp nummer to er klar. Kveldsmaten er bare to enkle knekkebrød med most avokado og litt kalkunpålegg. Veldig enkelt og veldig godt! Nå venter jeg egentlig bare på at jeg kan få lov til å gå og legge meg. 

Yes! Klokken ti er det endelig lov til å forberede til kveldsrutinene. Jeg rydder bort kveldsmaten, shiner lett i stua og skrur på varmeteppet i senga. Varmeteppe er noe jeg har blitt fullstendig avhengig av, siden jeg fikk det for to-tre år siden. Det ble populært hos samboeren også, så han kjøpte sitt eget for et år siden. Når leiligheten ser sånn passe ok ut, slukker jeg alle lys og går på badet. Det er så vidt jeg klarer å holde øynene åpne mens jeg renser ansiktet og stuper nesten i senga før jeg har fått spyttet ut tannkremen ordentlig. Jeg tror klokken er rundt halv elleve når jeg smyger meg under dyna og kjenner varmen fra varmeteppet mot huden. Her sitter jeg i noen minutter med telefonen mens jeg for en siste gang oppdaterer meg på alt som har skjedd i løpet av dagen. Tenker nok en gang at det er en uvane jeg bør kvitte meg med, men før jeg har rukket å tenke ferdig har jeg reist langt vekk til drømmeland.

Del

6 Kommentarer

    • 10. mars 2017 / 16:05

      Victoria Larsen: tusen takk for det, Victoria:) koselig å høre!

  1. Irene
    10. mars 2017 / 20:37

    Artig innlegg 🙂

    • 11. mars 2017 / 15:12

      Irene: Tusen takk for det 🙂

  2. 11. mars 2017 / 10:40

    Love this! <3 Tenker på å lage et innlegg eller video of some sort, som dette selv.. Aah, dette var inspirerende ja!
    Dagen din virket ufattelig fiin <3 Morsomt å få et lite innblikk i hverdagen din!

    • 11. mars 2017 / 15:14

      Silje Romundset Karlsvik: Så utrolig koselig å høre! Dagen ble jo ikke helt som jeg hadde planlagt, men tenkte at det er jo slikt som gjør det mer ekte og realistisk også. Gøy at du likte det 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *